The relationship between clinical and recovery dimensions of outcome in mental health (Macpherson et al., 2015)
The relationship between clinical and recovery dimensions of outcome in mental health (Macpherson et al., 2015)
Link/DOI: 10.1016/j.schres.2015.10.031
Fagfellesvurdert: Ja
Vitenskapelig artikkel: Ja
Kort oppsummering:
Denne artikkelen utforsker forholdet mellom klinisk og personlig bedring i psykisk helse. Målet er å undersøke om det finnes separate konstrukter for klinisk bedring og personlig bedring, hvordan de endrer seg over tid og hvordan de kan vurderes.
Hvilke nye funn kommer frem i artikkelen:
Forskerne identifiserte tre faktorer: pasientvurdert personlig bedring, pasientvurdert klinisk bedring og personalevurdert klinisk bedring. Bare den personlige bedringsfaktoren forbedret seg etter ett år.
Hvorfor er artikkelen relevant for problemstillingen [[Hvordan kan psykiske helsefagarbeidere og personer med schizofreni anvende seg av hverandres kunnskap for å fremme bedring?]]:
Artikkelen er relevant fordi den viser at personlig bedring og klinisk bedring er forskjellige, og at de endrer seg forskjellig over tid. Dette understreker viktigheten av samarbeid mellom helsepersonell og pasienter for å forstå og støtte begge aspekter av bedring.
Kritisk analyse:
En begrensning ved denne studien er at den kun vurderte endring over en ettårsperiode. Fremtidige studier bør undersøke endring over lengre tidsperioder og inkludere flere målinger.
Mindre relevante aspekter:
Artikkelen fokuserer på psykisk helse generelt og ikke spesifikt på schizofreni.
Utdrag til drøftningsdel:
Etiske problemstillinger: Artikkelen diskuterer ikke etiske problemstillinger direkte.
Teoretiske problemstillinger: Artikkelen utfordrer antagelsen om at klinisk bedring og personlig bedring er det samme.
Hva skiller funnene fra andre artikler: Denne studien skiller seg ut ved å identifisere tre faktorer i stedet for to og ved å vurdere både pasient- og personaleperspektiver.
Utdrag til teoridel:
Artikkelen gir innsikt i hvordan klinisk bedring og personlig bedring kan være forskjellige og hvordan de kan vurderes.
Definisjoner i artikkelen:
Klinisk bedring: Reduksjon av symptomer og funksjonshemming.
Personlig bedring: Opplevelse av håp, mening og personlig vekst.
Begrep i artikkelen:
HHI: Herth Hope Index, et mål for håp.
CANSAS-P: Camberwell Assessment of Need Short Appraisal Schedule - Patient version, et mål for pasientvurdert udekket behov.
HoNOS: Health of the Nation Outcome Scales, et mål for sosial funksjonshemming.
Inneholder artikkelen noe om innen eller utenfraperspektiver:
Artikkelen nevner ikke fenomenologi, biomedisin, naturalisme eller positivisme eksplisitt. Men den tar opp ulike perspektiver på bedring ved å inkludere både pasient- og personalevurderinger.
Teoretisk referanseramme i artikkelen:
Artikkelen bruker en kvantitativ tilnærming for å undersøke forholdet mellom klinisk og personlig bedring. Forskerne benytter eksplorerende og bekreftende faktoranalyser for å identifisere og evaluere de underliggende faktorene.
Etiske aspekter i artikkelen:
Hvilken etikk blir nevnt? Artikkelen diskuterer ikke etikk direkte.
Hvilke etiske teoretikere kan være relevante å drøfte opp mot? Ettersom artikkelen ikke tar for seg etiske problemstillinger direkte, kan det være utfordrende å knytte den til spesifikke etiske teoretikere. Likevel kan det være relevant å drøfte etiske implikasjoner av samarbeid mellom helsepersonell og pasienter i lys av funnene i denne studien.
Full citation med APA 7th norsk versjon:
Macpherson, R., Pesola, F., Leamy, M., Bird, V., Le Boutillier, C., Williams, J., & Slade, M. (2015). The relationship between clinical and recovery dimensions of outcome in mental health. Schizophrenia Research, 169(1-3), 88-93.