Skip to content
SKJEMA for vurdering av etiske aspekter ved helse og velferdsteknologi
SKJEMA for vurdering av etiske aspekter ved helse- og velferdsteknologi
Kilde: Hofmann, B. (2019). "Hvordan vurdere etiske aspekter ved moderne helse- og velferdsteknologi?" Tidsskrift for omsorgsforskning 5(3): 99-116.
Moralsk relevante spørsmål for vurdering av helse- og velferdsteknologi
Vurdering av teknologien som skal implementeres i ditt prosjekt
1. Hva er de moralske relevante
utfordringene ved
tilstanden og den aktuelle
gruppen?
Q1 Hvor alvorlig er tilstanden/sykdommen? Vil dette kunne endre seg?
Q2 Hvilken (pasientgruppe) vil nyte godt av denne teknologien?
(Er de spesielt sårbare, har de lav sosioøkonomisk status eller høy prioritet, eller er de gjenstand for fordommer eller stigmatisering? Forekommer underdiagnostikk eller underbehandling?) Vil noen av disse forholdene kunne endre seg som følge av innføringen av teknologien?
Q3 Endrer utstrakt bruk av denne teknologien oppfatningen av personene eller gruppen? (Endrer det pasientrollen, oppfatningen av sykdommen eller pasienten, sykdommens eller pasientenes status eller prestisje?)
Q4 Involverer teknologien friske eller velfungerende personer (screening, asymptomatisk diagnostikk, prediktiv testing, forbedring), og hvordan håndteres negative sider (falske testresultater, overdiagnostikk, overbehandling, medikalisering, overvåking)?
2. Hva er de etiske, sosiale,
kulturelle, juridiske eller
religiøse ut-fordringene
knyttet til teknologien?
Q5 Vil implementering, bruken eller avviklingen av teknologien utfordre personers selvbestemmelse, integritet, verdighet, rett til privatliv og konfidensialitet, eller grunnleggende menneskerettigheter?
Q6 Utfordrer teknologien sosiale, kulturelle eller religiøse verdier, ordninger eller institusjoner?
Q7 Hvordan påvirker implementering, bruk eller avvikling av teknologien fordelingen av (offentlige) tjenester? (rettferdig tilgang og fordeling)
Q8 Hva er de moralsk relevante konsekvensene av implementering, bruk eller avvikling av teknologien? (Særlig for personene). Hvordan skal nytte veies mot risiko? Finnes alternativer?
Q9 Kan implementering, bruk eller avvikling av teknologien på noen måte komme i konflikt med eksisterende lover eller regler og fordre endring av disse?
Q10 Følger det moralske forpliktelser av implementering, bruk eller avvikling av teknologien? (Er det eksempelvis vansker med å informere pasienter, med konfidensialitet eller retten til privatliv?)
3. Hva er de moralske
utfordringene med strukturelle
endringer ved teknologien?
Q11 Hvordan forholder teknologien seg til generelle utfordringer i (helse)tjenesten? (underdiagnostikk, underbehandling, medikalisering, overdiagnostikk, overbehandling, redusert tillit, quick fix).
Q12 Endrer teknologien forholdet mellom person og (helse)personell eller mellom personellgrupper?
Q13 Finnes det moralsk relevante aspekter som følger av utvidet bruk av teknologien? (≪utglidninger≫, teknologien brukt som brekkstang)
4. Hva er de moralske
utfordringene som følger
av teknologiens særegenhet?
Q14 Hva kjennetegner teknologien som skal vurderes (funksjon, formal, intensjon)? (Dens verdiladethet, tanke- eller handlingsrammer)
Q15 Har teknologien symbolsk verdi av moralsk relevans? (Status, prestisje?) Kan dette påvirke bruken og utbyttet av helseteknologien?
Q16 Er det moralske utfordringer knyttet til komponenter eller deler av teknologien, som er relevante for vurderingen av teknologien som hele?
Q17 Har relaterte eller liknende teknologier vist seg å være moralsk relevante, og hvordan er vurderingene gjort der, relevante for denne teknologien?
5. Hva er de moralske
utfordringene relater til
aktører og interessenter?
Q18 Er tredjepart involvert (parørende, hjelpere, IT-personell)?
Q19 Hva er de involvertes interesser?
Q20 Endrer eller utfordrer teknologien personells oppgaver, ansvar, autonomi?
Q21 Hvilke interesser har produsentene av teknologien? (Industri)
Q22 Er brukerne som har bidratt til kunnskapsgrunnlaget (i studiene) representative for dem som vil bruke teknologien i praksis? (Validitet)
6. Hva er de moralske
utfordringene knyttet til
teknologi-vurderingen?
Q23 Er det moralsk relevante spørsmål knyttet til valg av endepunkter, grenseverdier, mål for utbytte i valg av metode og fremgangsmåte?
Q24 Er det moralsk relevante spørsmål knyttet til inklusjonen av kunnskapskilder (studier) i teknologivurderingen?
Q25 Hva er grunnen til at teknologien vurderes (versus andre teknologier)?
Q26 Er det moralsk relevante utfordringer knyttet til planleggingen og gjennomføringen av teknologivurderingen (slik som mandatfastsetting, valg av ekspertgruppe, innspill fra pasient- og brukergrupper) og i valg og presentasjon av resultater og konklusjon?
Q27 Hvilke moralsk relevante antagelser er gjort i den økonomiske analysen (f.eks. rettferdighet, likhet, kvasi-egalitare antagleser), definisjon av målpopulasjon samt i valg av analyseperspektiv, mål for utbytte, diskonteringsrater og (p)referanseverdi)
Q28 Hvilke interesser har de som deltar i teknologivurderingen?
Q29 På hvilket stadium er teknologiutviklingen gjennomført (og hva er de moralske konsekvensene)? Finnes det moralsk relevante kunnskapsmangler?
Q30 Finnes det beslektede tiltak som ikke er vurdert? (Hvorfor ikke?)
Q31 Hva er teknologivurderingens moralske konsekvenser? (Hva er konsekvensene av implementering/ikke-implementering? Vil andre ikke-effektive teknologier bli avviklet? Vil bestemte undergrupper kunne ha nytte av teknologien? Hvilke moralske konsekvenser har det å vente på mer kunnskap?)
7. Finnes det andre
moralsk relevante
spørsmål?
Q32 Finnes det forskningsetiske utfordringer relevant for teknologivurderingen?
Q33 Finnes det moralsk relevante spørsmål som ikke dekkes av denne listen, men som har blitt identifisert på annen måte (litteratursøk, intervjuer, møter)?
There are no rows in this table
GPT-4
Ved å bruke spørsmålene fra Hofmann (2019) kan vi vurdere etiske aspekter ved maskinlæringsbaserte insulinpumper for personer med diabetes type 1. Her er noen eksempler på hvordan vi kan vurdere etiske aspekter ved å bruke utvalgte spørsmål:
1 Moralsk relevante utfordringer ved tilstanden og den aktuelle gruppen (Q1, Q2):
• Diabetes type 1 er en alvorlig og livslang sykdom som krever kontinuerlig blodsukkerkontroll og insulinadministrasjon.
• Personer med diabetes type 1 kan være sårbare, og deres livskvalitet kan påvirkes av sykdommen. Teknologien skal forbedre deres daglige liv og medisinske behandling.
2 Etiske, sosiale, kulturelle, juridiske eller religiøse utfordringer knyttet til teknologien (Q5, Q6, Q7, Q8):
• Teknologien bør respektere pasientens selvbestemmelse, integritet og rett til privatliv.
• Implementering og bruk av teknologien bør ikke utfordre sosiale, kulturelle eller religiøse verdier.
• Teknologien bør være tilgjengelig og rettferdig fordelt blant pasienter.
• Risikoen ved bruk av teknologien må veies opp mot fordelene, og alternative behandlingsmetoder bør vurderes.
4 Moralske utfordringer som følger av teknologiens særegenhet (Q14, Q15, Q16):
• Teknologien må være utformet for å tjene pasientens beste interesser og ivareta deres verdighet og autonomi.
• Teknologien bør ikke ha noen symbolsk verdi som kan påvirke bruken og utbyttet av den på en negativ måte.
• Eventuelle moralske utfordringer knyttet til komponenter eller deler av teknologien må vurderes og adresseres.
5 Moralske utfordringer relatert til aktører og interessenter (Q18, Q19, Q20, Q21):
• Tredjepart, som pårørende og helsepersonell, må ivareta pasientens interesser og respektere deres rettigheter.
• Produsentene av teknologien må ha pasientens beste interesser i tankene og ikke la kommersielle interesser påvirke design og funksjon.
• Brukerne som bidrar til kunnskapsgrunnlaget må være representative for dem som vil bruke teknologien i praksis.
6 Moralske utfordringer knyttet til teknologivurdering (Q23, Q24, Q25, Q26):
• Valg av metode og fremgangsmåte for vurdering av teknologien må være etisk forsvarlig og ikke skjev i favør av enkelte interesser.
• Inklusjon av kunnskapskilder i teknologivurderingen må være rettferdig og ikke favorisere enkelte aktører eller produsenter.
• Grunnen til at teknologien vurderes må være for å forbedre pasientbehandling og ikke på grunn av kom


fortsett
unn av kommersielle interesser eller andre ikke-pasientorienterte mål.
• Planleggingen og gjennomføringen av teknologivurderingen må være transparent og inkludere ulike perspektiver, som pasient- og brukergrupper, for å sikre en helhetlig og etisk vurdering av teknologien.
7 Andre moralsk relevante spørsmål (Q32, Q33):
• Forskningsetiske utfordringer som involverer mennesker og deres data må vurderes nøye, inkludert informert samtykke og personvern.
• Eventuelle moralsk relevante spørsmål som ikke dekkes av denne listen, men som er identifisert gjennom litteratursøk, intervjuer eller møter, bør inkluderes i vurderingen for å få et mer komplett bilde av de etiske aspektene ved maskinlæringsbaserte insulinpumper for personer med diabetes type 1.
Ved å bruke denne tilnærmingen og vurdere disse spørsmålene, kan vi identifisere etiske retningslinjer og standarder som bør utvikles og implementeres for å sikre at maskinlæringsbaserte insulinpumper for personer med diabetes type 1 både er trygge og effektive. Dette inkluderer å respektere pasientenes rettigheter og interesser, sikre rettferdig tilgang og fordeling av teknologien, og sørge for at teknologien er utformet med pasientens beste interesser i tankene.
SKJEMA for vurdering av etiske aspekter ved helse- og velferdsteknologi
Kilde: Hofmann, B. (2019). “Hvordan vurdere etiske aspekter ved moderne helse- og velferdsteknologi?” Tidsskrift for omsorgsforskning 5(3): 99-116.
Moralsk relevante spørsmål for vurdering av helse- og velferdsteknologi
Vurdering av teknologien som skal implementeres i ditt prosjekt
1 Hva er de moralske relevante utfordringene ved tilstanden og den aktuelle gruppen?
Q1 Hvor alvorlig er tilstanden/sykdommen? Vil dette kunne endre seg?
A1 Diabetes type 1 er en alvorlig og kronisk sykdom som krever daglig injeksjon av insulin for å regulere blodsukkeret. Uten insulin kan pasientene få livstruende komplikasjoner som ketoacidose, hjerte- og karsykdommer, nyresvikt, blindhet eller amputasjon. Tilstanden kan ikke kureres, men kan kontrolleres med god behandling og egenomsorg. Tilstanden kan endre seg over tid, avhengig av pasientens alder, livsstil, helsestatus og andre faktorer.
Q2 Hvilken (pasientgruppe) vil nyte godt av denne teknologien? (Er de spesielt sårbare, har de lav sosioøkonomisk status eller høy prioritet, eller er de gjenstand for fordommer eller stigmatisering? Forekommer underdiagnostikk eller underbehandling?) Vil noen av disse forholdene kunne endre seg som følge av innføringen av teknologien?
A2 Pasienter med diabetes type 1 vil nyte godt av denne teknologien, da den kan potensielt gi dem bedre blodsukkerkontroll, redusere antall injeksjoner, øke deres tilfredshet og tillit, forbedre deres egenomsorg og livsstil, redusere risikoen for komplikasjoner og øke deres livskvalitet. Pasienter med diabetes type 1 kan være spesielt sårbare, da de må håndtere en kompleks og krevende sykdom som påvirker alle aspekter av deres liv. De kan også ha lav sosioøkonomisk status eller høy prioritet, da de trenger tilgang til insulin, utstyr, oppfølging og støtte for å håndtere sykdommen. De kan også være gjenstand for fordommer eller stigmatisering, da de kan oppleve skyld, skam eller diskriminering på grunn av deres sykdom. Noen av disse forholdene kan endre seg som følge av innføringen av teknologien, da den kan bidra til å redusere byrden og stigmaet knyttet til sykdommen.
Q3 Endrer utstrakt bruk av denne teknologien oppfatningen av personene eller gruppen? (Endrer det pasientrollen, oppfatningen av sykdommen eller pasienten, sykdommens eller pasientenes status eller prestisje?)
A3 Utstrakt bruk av denne teknologien kan endre oppfatningen av personene eller gruppen på ulike måter. Det kan endre pasientrollen, ved at pasientene får mer autonomi og kontroll over sin egen behandling og helse. Det kan også endre oppfatningen av sykdommen eller pasienten, ved at sykdommen blir mer normalisert eller akseptert som en del av pasientens liv. Det kan også endre sykdommens eller pasientenes status eller prestisje
Received message. Ok, jeg skal fylle ut skjemaet for vurdering av etiske aspekter ved helse- og velferdsteknologi. Jeg skal bruke maskinlæringsbaserte insulinpumper for personer med diabetes type 1 som eksempel på teknologien som skal implementeres i prosjektet. Her er et mulig utfylt skjema: SKJEMA for vurdering av etiske aspekter ved helse- og velferdsteknologi Kilde: Hofmann, B. (2019). "Hvordan vurdere etiske aspekter ved moderne helse- og velferdsteknologi?" Tidsskrift for omsorgsforskning 5(3): 99-116. Moralsk relevante spørsmål for vurdering av helse- og velferdsteknologi Vurdering av teknologien som skal implementeres i ditt prosjekt 1. Hva er de moralske relevante utfordringene ved tilstanden og den aktuelle gruppen? Q1 Hvor alvorlig er tilstanden/sykdommen? Vil dette kunne endre seg? A1 Diabetes type 1 er en alvorlig og kronisk sykdom som krever daglig injeksjon av insulin for å regulere blodsukkeret. Uten insulin kan pasientene få livstruende komplikasjoner som ketoacidose, hjerte- og karsykdommer, nyresvikt, blindhet eller amputasjon. Tilstanden kan ikke kureres, men kan kontrolleres med god behandling og egenomsorg. Tilstanden kan endre seg over tid, avhengig av pasientens alder, livsstil, helsestatus og andre faktorer. Q2 Hvilken (pasientgruppe) vil nyte godt av denne teknologien? (Er de spesielt sårbare, har de lav sosioøkonomisk status eller høy prioritet, eller er de gjenstand for fordommer eller stigmatisering? Forekommer underdiagnostikk eller underbehandling?) Vil noen av disse forholdene kunne endre seg som følge av innføringen av teknologien? A2 Pasienter med diabetes type 1 vil nyte godt av denne teknologien, da den kan potensielt gi dem bedre blodsukkerkontroll, redusere antall injeksjoner, øke deres tilfredshet og tillit, forbedre deres egenomsorg og livsstil, redusere risikoen for komplikasjoner og øke deres livskvalitet. Pasienter med diabetes type 1 kan være spesielt sårbare, da de må håndtere en kompleks og krevende sykdom som påvirker alle aspekter av deres liv. De kan også ha lav sosioøkonomisk status eller høy prioritet, da de trenger tilgang til insulin, utstyr, oppfølging og støtte for å håndtere sykdommen. De kan også være gjenstand for fordommer eller stigmatisering, da de kan oppleve skyld, skam eller diskriminering på grunn av deres sykdom. Noen av disse forholdene kan endre seg som følge av innføringen av teknologien, da den kan bidra til å redusere byrden og stigmaet knyttet til sykdommen. Q3 Endrer utstrakt bruk av denne teknologien oppfatningen av personene eller gruppen? (Endrer det pasientrollen, oppfatningen av sykdommen eller pasienten, sykdommens eller pasientenes status eller prestisje?) A3 Utstrakt bruk av denne teknologien kan endre oppfatningen av personene eller gruppen på ulike måter. Det kan endre pasientrollen, ved at pasientene får mer autonomi og kontroll over sin egen behandling og helse. Det kan også endre oppfatningen av sykdommen eller pasienten, ved at sykdommen blir mer normalisert eller akseptert som en del av pasientens liv. Det kan også endre sykdommens eller pasientenes status eller prestisje
17
of
20
Like
Dislike
Share
Copy
Fortsett å skrive svaret.
Sent message. Fortsett å skrive svaret.
Ok, jeg skal fortsette å skrive svaret. Her er resten av svaret:
A3 Utstrakt bruk av denne teknologien kan endre oppfatningen av personene eller gruppen på ulike måter. Det kan endre pasientrollen, ved at pasientene får mer autonomi og kontroll over sin egen behandling og helse. Det kan også endre oppfatningen av sykdommen eller pasienten, ved at sykdommen blir mer normalisert eller akseptert som en del av pasientens liv. Det kan også endre sykdommens eller pasientenes status eller prestisje, ved at de får tilgang til en avansert og innovativ teknologi som kan forbedre deres helseutfall og livskvalitet.
Q4 Involverer teknologien friske eller velfungerende personer (screening, asymptomatisk diagnostikk, prediktiv testing, forbedring), og hvordan håndteres negative sider (falske testresultater, overdiagnostikk, overbehandling, medikalisering, overvåking)?
A4 Teknologien involverer ikke friske eller velfungerende personer, men personer med en eksisterende diagnose av diabetes type 1. Teknologien er ment å erstatte eller supplere den eksisterende behandlingen med insulininjeksjoner. Teknologien kan likevel ha noen negative sider som bør håndteres, som:
• Feil i teknologien: Teknologien kan ha feil i maskinlæringen, datainnsamlingen, dataanalysen eller insulinleveransen, som kan føre til unøyaktig eller upassende insulinjustering. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for pasientenes helse og sikkerhet. Det bør derfor være mekanismer for å overvåke, teste og korrigere teknologien regelmessig og effektivt.
• Overavhengighet av teknologien: Pasientene kan bli for avhengige av teknologien og miste sin egen kompetanse eller ansvar for å håndtere sin sykdom. Dette kan redusere deres autonomi eller selvtillit. Det bør derfor være tiltak for å opprettholde eller styrke pasientenes egenomsorg og engasjement i sin behandling og helse.
• Krenkelse av personvern eller datasikkerhet: Teknologien samler inn, lagrer og analyserer store mengder personlige data om pasientenes blodsukker, insulinbehov, atferd og tilstand. Disse dataene kan bli utsatt for uautorisert tilgang, misbruk eller lekkasje. Dette kan krenke pasientenes rett til privatliv og konfidensialitet. Det bør derfor være tiltak for å beskytte pasientenes data og sikre at de har kontroll over sine egne data.
2 Hva er de etiske, sosiale, kulturelle, juridiske eller religiøse ut-fordringene knyttet til teknologien?
Q5 Vil implementering, bruken eller avviklingen av teknologien utfordre personers selvbestemmelse, integritet, verdighet, rett til privatliv og konfidensialitet, eller grunnleggende menneskerettigheter?
A5 Implementering, bruk eller avvikling av teknologien kan utfordre personers selvbestemmelse, integritet, verdighet
Received message. Ok, jeg skal fortsette å skrive svaret. Her er resten av svaret: A3 Utstrakt bruk av denne teknologien kan endre oppfatningen av personene eller gruppen på ulike måter. Det kan endre pasientrollen, ved at pasientene får mer autonomi og kontroll over sin egen behandling og helse. Det kan også endre oppfatningen av sykdommen eller pasienten, ved at sykdommen blir mer normalisert eller akseptert som en del av pasientens liv. Det kan også endre sykdommens eller pasientenes status eller prestisje, ved at de får tilgang til en avansert og innovativ teknologi som kan forbedre deres helseutfall og livskvalitet. Q4 Involverer teknologien friske eller velfungerende personer (screening, asymptomatisk diagnostikk, prediktiv testing, forbedring), og hvordan håndteres negative sider (falske testresultater, overdiagnostikk, overbehandling, medikalisering, overvåking)? A4 Teknologien involverer ikke friske eller velfungerende personer, men personer med en eksisterende diagnose av diabetes type 1. Teknologien er ment å erstatte eller supplere den eksisterende behandlingen med insulininjeksjoner. Teknologien kan likevel ha noen negative sider som bør håndteres, som: - Feil i teknologien: Teknologien kan ha feil i maskinlæringen, datainnsamlingen, dataanalysen eller insulinleveransen, som kan føre til unøyaktig eller upassende insulinjustering. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for pasientenes helse og sikkerhet. Det bør derfor være mekanismer for å overvåke, teste og korrigere teknologien regelmessig og effektivt. - Overavhengighet av teknologien: Pasientene kan bli for avhengige av teknologien og miste sin egen kompetanse eller ansvar for å håndtere sin sykdom. Dette kan redusere deres autonomi eller selvtillit. Det bør derfor være tiltak for å opprettholde eller styrke pasientenes egenomsorg og engasjement i sin behandling og helse. - Krenkelse av personvern eller datasikkerhet: Teknologien samler inn, lagrer og analyserer store mengder personlige data om pasientenes blodsukker, insulinbehov, atferd og tilstand. Disse dataene kan bli utsatt for uautorisert tilgang, misbruk eller lekkasje. Dette kan krenke pasientenes rett til privatliv og konfidensialitet. Det bør derfor være tiltak for å beskytte pasientenes data og sikre at de har kontroll over sine egne data. 2. Hva er de etiske, sosiale, kulturelle, juridiske eller religiøse ut-fordringene knyttet til teknologien? Q5 Vil implementering, bruken eller avviklingen av teknologien utfordre personers selvbestemmelse, integritet, verdighet, rett til privatliv og konfidensialitet, eller grunnleggende menneskerettigheter? A5 Implementering, bruk eller avvikling av teknologien kan utfordre personers selvbestemmelse, integritet, verdighet
18
of
20
Fortsett å skrive svaret.
Sent message. Fortsett å skrive svaret.
Ok, jeg skal fortsette å skrive svaret. Her er resten av svaret:
A5 Implementering, bruk eller avvikling av teknologien kan utfordre personers selvbestemmelse, integritet, verdighet, rett til privatliv og konfidensialitet, eller grunnleggende menneskerettigheter på ulike måter. For eksempel:
• Selvbestemmelse: Pasientene kan oppleve at de mister sin rett til å bestemme over sin egen behandling og helse, hvis de ikke får tilstrekkelig informasjon, veiledning eller valgmuligheter om teknologien. De kan også oppleve at de mister sin kontroll over sin egen kropp, hvis teknologien tar over deres naturlige funksjoner eller overstyrer deres ønsker eller behov.
• Integritet: Pasientene kan oppleve at de mister sin fysiske eller psykiske helhet, hvis teknologien forårsaker skade, smerte eller ubehag på deres kropp eller sinn. De kan også oppleve at de mister sin identitet eller personlighet, hvis teknologien endrer deres oppfatning av seg selv eller deres relasjon til andre.
• Verdighet: Pasientene kan oppleve at de mister sin menneskelige verdi eller respekt, hvis teknologien reduserer deres status eller prestisje i samfunnet. De kan også oppleve at de mister sin verdighet som pasienter, hvis teknologien gjør dem til objekter eller datakilder for teknologien eller andre aktører.
• Privatliv og konfidensialitet: Pasientene kan oppleve at de mister sin rett til å holde sine personlige data og opplysninger hemmelig, hvis teknologien samler inn, lagrer og analyserer deres data uten deres samtykke eller kunnskap. De kan også oppleve at de mister sin rett til å beskytte sine data mot uautorisert tilgang, misbruk eller lekkasje.
• Grunnleggende menneskerettigheter: Pasientene kan oppleve at de mister sine grunnleggende menneskerettigheter, som retten til helse, liv, frihet og sikkerhet, hvis teknologien ikke er tilgjengelig, rimelig eller tilpasset for alle som trenger den. De kan også oppleve at de mister sine grunnleggende menneskerettigheter, hvis teknologien diskriminerer eller stigmatiserer dem på grunnlag av deres kjønn, alder, etnisitet, sosioøkonomisk status eller andre faktorer.
Q6 Utfordrer teknologien sosiale, kulturelle eller religiøse verdier, ordninger eller institusjoner?
A6 Teknologien kan utfordre sosiale, kulturelle eller religiøse verdier, ordninger eller institusjoner på ulike måter. For eksempel:
• Sosiale verdier: Teknologien kan utfordre sosiale verdier som solidaritet, fellesskap eller omsorg, hvis den fremmer individualisme, isolasjon eller egoisme. Den kan også utfordre sosiale verdier som tillit, ansvarlighet eller rettferdighet
Received message. Ok, jeg skal fortsette å skrive svaret. Her er resten av svaret: A5 Implementering, bruk eller avvikling av teknologien kan utfordre personers selvbestemmelse, integritet, verdighet, rett til privatliv og konfidensialitet, eller grunnleggende menneskerettigheter på ulike måter. For eksempel: - Selvbestemmelse: Pasientene kan oppleve at de mister sin rett til å bestemme over sin egen behandling og helse, hvis de ikke får tilstrekkelig informasjon, veiledning eller valgmuligheter om teknologien. De kan også oppleve at de mister sin kontroll over sin egen kropp, hvis teknologien tar over deres naturlige funksjoner eller overstyrer deres ønsker eller behov. - Integritet: Pasientene kan oppleve at de mister sin fysiske eller psykiske helhet, hvis teknologien forårsaker skade, smerte eller ubehag på deres kropp eller sinn. De kan også oppleve at de mister sin identitet eller personlighet, hvis teknologien endrer deres oppfatning av seg selv eller deres relasjon til andre. - Verdighet: Pasientene kan oppleve at de mister sin menneskelige verdi eller respekt, hvis teknologien reduserer deres status eller prestisje i samfunnet. De kan også oppleve at de mister sin verdighet som pasienter, hvis teknologien gjør dem til objekter eller datakilder for teknologien eller andre aktører. - Privatliv og konfidensialitet: Pasientene kan oppleve at de mister sin rett til å holde sine personlige data og opplysninger hemmelig, hvis teknologien samler inn, lagrer og analyserer deres data uten deres samtykke eller kunnskap. De kan også oppleve at de mister sin rett til å beskytte sine data mot uautorisert tilgang, misbruk eller lekkasje. - Grunnleggende menneskerettigheter: Pasientene kan oppleve at de mister sine grunnleggende menneskerettigheter, som retten til helse, liv, frihet og sikkerhet, hvis teknologien ikke er tilgjengelig, rimelig eller tilpasset for alle som trenger den. De kan også oppleve at de mister sine grunnleggende menneskerettigheter, hvis teknologien diskriminerer eller stigmatiserer dem på grunnlag av deres kjønn, alder, etnisitet, sosioøkonomisk status eller andre faktorer. Q6 Utfordrer teknologien sosiale, kulturelle eller religiøse verdier, ordninger eller institusjoner? A6 Teknologien kan utfordre sosiale, kulturelle eller religiøse verdier, ordninger eller institusjoner på ulike måter. For eksempel: - Sosiale verdier: Teknologien kan utfordre sosiale verdier som solidaritet, fellesskap eller omsorg, hvis den fremmer individualisme, isolasjon eller egoisme. Den kan også utfordre sosiale verdier som tillit, ansvarlighet eller rettferdighet
19
of
20
BRING
Fortsett å skrive svaret.
Sent message. Fortsett å skrive svaret.
Ok, jeg skal fortsette å skrive svaret. Her er resten av svaret:
A6 Teknologien kan utfordre sosiale verdier som solidaritet, fellesskap eller omsorg, hvis den fremmer individualisme, isolasjon eller egoisme. Den kan også utfordre sosiale verdier som tillit, ansvarlighet eller rettferdighet, hvis den reduserer menneskelig interaksjon, kontroll eller fordeling.
• Kulturelle verdier: Teknologien kan utfordre kulturelle verdier som tradisjon, ære eller respekt, hvis den endrer etablerte normer, praksiser eller institusjoner. Den kan også utfordre kulturelle verdier som mangfold, toleranse eller dialog, hvis den skaper konflikt, polarisering eller ekskludering.
• Religiøse verdier: Teknologien kan utfordre religiøse verdier som tro, hengivenhet eller hellighet, hvis den inngriper i Guds vilje, plan eller skaperverk. Den kan også utfordre religiøse verdier som kjærlighet, barmhjertighet eller nåde, hvis den undergraver menneskelig verdighet, omsorg eller tilgivelse.
Q7 Hvordan påvirker implementering, bruk eller avvikling av teknologien fordelingen av (offentlige) tjenester? (rettferdig tilgang og fordeling)
A7 Implementering, bruk eller avvikling av teknologien kan påvirke fordelingen av (offentlige) tjenester på ulike måter. For eksempel:
• Rettferdig tilgang: Teknologien kan påvirke rettferdig tilgang til (offentlige) tjenester, ved at den kan øke eller redusere tilgjengeligheten, rimeligheten eller tilpasningen av tjenestene for ulike grupper av pasienter. For eksempel kan teknologien øke tilgjengeligheten ved at den kan leveres hjemme eller på distanse, men den kan redusere rimeligheten ved at den kan være kostbar eller kreve spesielt utstyr. Den kan også øke tilpasningen ved at den kan justere insulinleveransen etter pasientens individuelle behov, men den kan redusere tilpasningen ved at den kan ignorere pasientens kulturelle eller religiøse preferanser.
• Rettferdig fordeling: Teknologien kan påvirke rettferdig fordeling av (offentlige) tjenester, ved at den kan øke eller redusere ressursbruken, effektiviteten eller kvaliteten av tjenestene for ulike grupper av pasienter. For eksempel kan teknologien øke ressursbruken ved at den kan kreve mer investeringer, opplæring eller oppfølging, men den kan redusere ressursbruken ved at den kan spare tid, arbeid eller materiell. Den kan også øke effektiviteten ved at den kan forbedre helseutfallene og livskvaliteten for pasientene, men den kan redusere effektiviteten ved at den kan medføre feil, skader eller klager. Den kan også øke kvaliteten ved at den kan tilby mer presis
Want to print your doc?
This is not the way.
This is not the way.
Try clicking the ⋯ next to your doc name or using a keyboard shortcut (
CtrlP
) instead.