Skip to content
En god skole – Støtte tiltak som reduserer skolefrafall og øker læringsmuligheter.En god fritid – Skape mestringsarenaer gjennom idrett, kultur og friluftsliv.En god første jobb – Styrke ungdoms arbeidserfaring for å øke sjansene i arbeidslivet.Eivind AstrupVibeke AstrupHenning AstrupØystein Eriksen SøreideHanne Marie Sønstegaard
Samfunnsbetydning: Norske stiftelser spiller en betydelig rolle i det norske samfunnet ved å finansiere og støtte tiltak innen kunst, kultur, forskning, helse, miljø og idrett. Dette bidrar til å fylle gap som ikke dekkes av offentlig eller privat sektor.Økonomisk bidrag: Stiftelsene i Norge forvalter samlet store midler og deler ut betydelige summer årlig. Dette gjør dem til en viktig økonomisk ressurs for mange organisasjoner og prosjekter.Mangfold i fokusområder: Stiftelsene er svært mangfoldige, og de retter seg mot ulike behov. Noen fokuserer på lokal utvikling, mens andre har nasjonalt eller internasjonalt nedslagsfelt.Langsiktighet: Mange stiftelser er bygd for å ha en langsiktig virkning. Dette gir mottakerne stabilitet og mulighet til å planlegge tiltak som går utover kortsiktige løsninger.Samspill med andre sektorer: Stiftelsene utfyller det offentlige ved å støtte innovasjon og initiativ som ofte er vanskelig å finansiere gjennom tradisjonelle kanaler.Utfordringer: Rapporten peker også på utfordringer knyttet til manglende synlighet og forståelse av stiftelsenes bidrag, og viktigheten av å fremme samarbeid mellom stiftelser og andre aktører.Anbefalinger: Det legges vekt på å styrke kommunikasjon rundt stiftelsenes bidrag, øke samarbeidet mellom stiftelser, og fremme forskning som kan dokumentere effektene av deres arbeid.
Langsiktighet: Stiftelser har evnen til å tenke langsiktig, både i økonomisk forvaltning og i sine formål.Uavhengighet: De opererer ofte uavhengig av kommersielle eller politiske interesser, noe som gir dem fleksibilitet og innovasjonskraft.Lokal forankring: Mange stiftelser har sterk lokal tilknytning og engasjerer seg i spesifikke lokalsamfunn.
Norske stiftelser har samlet store verdier og investerer disse i prosjekter og aktiviteter som skaper samfunnsverdi.Noen stiftelser har utviklet effektive strategier for bærekraftig kapitalforvaltning som også reflekterer samfunnsansvar.
Synlighet: Det er ofte lite kunnskap om stiftelsenes arbeid blant allmennheten og i offentligheten.Regulatoriske rammer: Regelverket kan oppfattes som komplisert og kan til tider begrense stiftelsenes handlingsrom.Samarbeid: Det finnes et potensiale for bedre samarbeid mellom stiftelser, offentlig sektor og frivillige organisasjoner.
Styrket samarbeid: Oppmuntre til partnerskap på tvers av sektorer for å øke innflytelsen av stiftelsenes arbeid.Økt transparens: Arbeide for større åpenhet og rapportering rundt bruk av midler og oppnådde resultater.Kompetanseutvikling: Styrke stiftelsenes administrative kapasitet og strategiske evner.
Pengeutdelinger per år:2009: 2,7 milliarder kroner2010: 3,2 milliarder kroner2011: 3,0 milliarder kronerTotalt for perioden 2009-2011: 9 milliarder kroner.Antall stiftelser:Totalt registrerte stiftelser: 7 612 (per 1. november 2012).Av disse er ca. 3 500 pengeutdelende.Sektorfordeling:Stiftelsene prioriterer følgende sektorer:Utdanning (28 % av støttede formål).Sosiale formål (26 %).Forskning mottar den største andelen av utdelte midler (31 % av totale beløp).Geografisk fordeling:Flest pengeutdelende stiftelser finnes i Oslo (825) og Hordaland (432).Manglende utdelinger:634 stiftelser med utdeling som eneste formål hadde ikke delt ut penger i perioden 2009–2011.
Styrene bør årlig vurdere og dokumentere beslutninger om utdelinger.Utdelinger bør spesifiseres i årsregnskap og årsberetning, inkludert årsaker til manglende utdelinger.Ved vedvarende manglende utdelinger, bør styret vurdere omdanning av stiftelsen.Oppdatere registrerte opplysninger i Enhetsregisteret for å sikre nøyaktige data.
Mange stiftelser mangler spesifikk informasjon om utdelinger i årsregnskap og noter.Enkelte stiftelser har utdaterte kontaktopplysninger, noe som gjør det vanskelig for Stiftelsestilsynet å gjennomføre undersøkelser.
Om stiftelser
Siden dette er et verktøy vi har satt opp, får vår stiftelse litt spesielt fokus, men her finner du også litt mer informasjon om hva en stiftelse er og hva stiftelser søker å oppnå.
Hva er en stiftelse?
En stiftelse er en selskapsform som opprettes når en mengde penger (formuesverdi) stilles til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art, gjerne ved testament eller gave.
Stiftelser er selveiende institusjoner, det vil si at de ikke har eiere. De har heller ikke medlemmer med organisatoriske rettigheter, men ledes av et styre.
Stiftelser har i tillegg til en plan for formålsrealisering (dvs hva de kan/har lov å gi bort til), også en instruks for finansforvaltningen. Dvs. de har en bestemt, som regel prosentvis, sum de kan gi bort hvert år, avhengig av hvordan det har gått med finansforvaltningen av porteføljen.
Litt mer om Eivind Astrups Allmennyttige stiftelse
Eivind Astrup på besøk hos en av våre gavemottakere
Eivind Astrups allmennyttige stiftelses formål er å støtte tiltak som gir barn og unge i Oslo muligheter til å lykkes, med fokus på forebygging fremfor reparasjon.
Våre prioriterte områder er:
Samarbeid: Vi har en nettverksbasert tilnærming, hvor prosjekter oppmuntres til å søke flere finansieringskilder og samarbeide med andre gavemottakere.
Finansforvaltning: Avkastningen fra stiftelsens kapital skal sikre stabile bidrag over tid
Stiftelsen eier også Guttas Campus AS, etablert 2017, men støtter også prosjekter i regi av andre.
Styrets leder:
Styremedlemmer (pr. 2025):
Karianne Hjallen er systemutvikler og informasjonsarkitekt av yrke, idealist og aktivist i hjertet og har daglig leder for Eivind Astrups Allmennyttige stiftelse som nåværende jobb.
Hun er også godt kjent med frivilligheten og søknader, gjennom å være med å etablere og hvor jeg også har vært styreleder siden oppstart. Det var gjennom den rollen jeg ble kjent med Eivind i sin tid.
“Jeg har drømmejobben, hvor jeg får brukt alle disse sidene ved meg og hvor jeg får møte svært mange engasjerte, bra folk - som dere - som alle jobber for å lage verden bittelitt bedre. ”
Administrasjon forøvrig:
Ada Gislingrud (adm.) og Benjamin Ryeng-Hansen (økonomi)
Les mer om styret og oss på våre nettsider:
Mer om stiftelser:
Om du ønsker å lære mer om stiftelser og deres samfunnseffekt, så har jeg samlet noen rapporter man kan lære fra - oppsummeringene under hver rapport er KI-generert:
Viktigste innsikt fra denne rapporten (i henhold til ChatGPT):
Rapporten "Norske stiftelsers verdibidrag" fra 2023 gir en grundig gjennomgang av hvordan norske stiftelser bidrar til samfunnsutvikling. Her er noen av de viktigste innsiktene:
ChatGPT oppsummerer de viktigste innsiktene herfra slik:
Norske stiftelser bidrar med betydelige økonomiske midler og aktiviteter innenfor en rekke sektorer, inkludert utdanning, helse, kultur, miljø og sosiale formål. Stiftelsenes bidrag øker mangfoldet i samfunnsnyttige tilbud og supplerer det offentlige velferdssystemet.
Styrker og unike trekk
Finansiell rolle
Utfordringer
Anbefalinger for fremtiden
NB! Denne artikkelen er fra 2012. MYE har endret seg siden.
ChatGPT oppsummerer denne rapporten slik:
Rapporten om pengeutdelinger i norske stiftelser, utgitt av Stiftelsestilsynet, gir en omfattende oversikt over hvordan norske stiftelser bidrar økonomisk til samfunnet. Her er en oppsummering av de viktigste innsiktene fra rapporten:
Nøkkeltall og funn:
Anbefalinger fra Stiftelsestilsynet:
Utfordringer:
ChatGPT oppsummert
Dokumentet "The Role of Foundations in the Transformation Process in Central and Eastern Europe" av Frances Pinter utforsker hvordan stiftelser har bidratt til overgangen fra kommunisme til demokrati og markedsøkonomi i ti sentral- og østeuropeiske land: Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia og Slovenia.
Hovedpunkter fra dokumentet
1. Stiftelsenes rolle i dobbel transformasjon
Etter kommunismens fall sto disse landene overfor en dobbel utfordring: å bygge demokratiske institusjoner og markedsøkonomier, samtidig som de forberedte seg på EU-medlemskap. Stiftelser spilte en viktig rolle ved å tilby finansiering, ekspertise og støtte til utviklingen av sivilsamfunnet. De introduserte nye styringsmodeller og bidro til å bygge sosial kapital ved å fremme tillit og samarbeid.
2. Dominerende utenlandske stiftelser
I det første tiåret etter kommunismens fall var stiftelsessektoren i stor grad dominert av utenlandske aktører, spesielt vestlige stiftelser som Soros Foundation. Disse fungerte både som tilskuddsutdelere og som operasjonelle organisasjoner. Lokale og bedriftsstiftelser var sjeldne, og fellesskapsstiftelser var fortsatt i en tidlig fase.
3. Utfordringer med lovgivning og tillit
Tidlige lover om stiftelser var ofte vagt formulert, noe som åpnet for misbruk som skatteunndragelse og korrupsjon. Dette undergravde offentlig tillit til stiftelser som aktører for allmennheten. Selv om nye lover forsøkte å fremme filantropiske formål, vedvarte skepsisen, spesielt når stiftelser ble anklaget for å fremme utenlandske interesser eller sosial manipulasjon.
4. Politisk innflytelse og gråsoner
I motsetning til i mange vestlige land, hvor stiftelser må unngå politisk aktivitet for å beholde skattefordeler, hadde stiftelser i Sentral- og Øst-Europa ofte betydelig politisk innflytelse. De finansierte lovgivningsreformer, medieprosjekter og sivilsamfunnsinitiativer, noe som førte til debatt om deres rolle i politiske prosesser.
5. Utvikling av stiftelsessektoren
Til tross for utfordringene begynte stiftelsessektoren å utvikle seg med økt fokus på selvstyre og profesjonalisering. Regelverk ble mer presise, og det ble etablert mekanismer for å skille mellom offentlige og private stiftelser. Likevel vedvarte bekymringer om uformell statlig innflytelse og manglende offentlig tillit.
Konklusjon
Frances Pinters analyse viser at stiftelser har vært sentrale i transformasjonsprosessen i Sentral- og Øst-Europa, ved å støtte utviklingen av demokratiske institusjoner og sivilsamfunn. Samtidig har de møtt utfordringer knyttet til lovgivning, offentlig tillit og politisk innflytelse. Dokumentet gir innsikt i hvordan stiftelser kan fungere som både katalysatorer for positiv endring og som aktører som må navigere i komplekse politiske og sosiale landskap.
NB! Data i dette verktøyet er lagt inn manuelt, så feil forekommer. Bruk data med dette forbeholdet.
Want to print your doc?
This is not the way.
This is not the way.
Try clicking the ⋯ next to your doc name or using a keyboard shortcut (
CtrlP
) instead.