SkoleDash

Explore

Emner

VPSY6210 Psykisk helse og traumatiske belastninger

Arbeidskrav

⁠

@Psykisk helse og traumatiske belastninger⁠

⁠

Pensum

⁠

⁠

⁠

⁠

⁠

⁠

⁠

«Kim del 1»

Kim er 21 år. Han er innlagt på et senter for mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Det er et langtidsopphold på rundt ett år, og Kim har vært der i snart tre måneder. Han bidrar til mye liv på senteret, både i positiv og negativ forstand. Han kan skape latter og glede, men det blir lett konflikter rundt ham. Han har tidligere hatt store rusproblemer og vært innblandet i alvorlige voldsepisoder. Han har også hatt perioder med dyp depresjon, og har ved to anledninger forsøkt å ta livet sitt med sovetabletter. Disse utfordringene er bakgrunnen for oppholdet ved senteret.

Det er nå ett år siden sist Kim ruset seg. Han har en lang historie i tjenesteapparatet. Han forteller at han hadde «klippekort» hos mange tjenester i oppveksten, blant annet PPT og BUP. Han har en ADHD-diagnose fra BUP og gikk på Ritalin i 14-15 års alderen, men kuttet det ut fordi han mistet smakssansen og ikke fikk sove. Han har brennmerker på armene etter å ha brent seg selv med sigaretter i ungdomsårene.

Kim har også en del fysiske helseutfordringer. Han er overvektig og har astma. Han strever med å sove, og det er vanskelig å hindre at han snur døgnet.

Kim kan utvise et eksplosivt temperament. Han kan bevege seg «fra sol til torden» på et øyeblikk. Noen ganger kan man ane at det utløses av noe andre sier eller gjør, men ofte oppleves det som «lyn fra klar himmel». Da kan han oppleves truende, opptre verbalt aggressivt og si svært nedsettende ting om andre. Skjellsordene bare renner ut av ham. Slike utbrudd skaper en spent og ubehagelig stemning i miljøet i lang tid etterpå.

Det er også dager hvor Kim virker fjern, likegyldig og innesluttet. Han kan sitte for seg selv og se på YouTube-klipp på telefonen i timevis, med øreklokker på. Da framstår han som utilnærmelig. Hvis man prøver å få ham med på ting når han har det slik, blir han fort irritert og ubehagelig. Av erfaring risikerer man at han «klikker» hvis man tar på ham for å få kontakt eller fange hans oppmerksomhet. Det blir som regel til at folk trekker seg unna.

Men så kan det fort veksle tilbake til at han blir nærmest litt sosialt påtrengende. Det kan være vanskelig å se noe mønster i disse svingningene, men det virker som at Kim er mer stabil i humøret når kun mennesker han har kjent lenge er til stede.

I perioder skaper Kims fungering spenninger i personalgruppen, ved at ansatte settes opp mot hverandre. Det skyldes blant annet at det skifter hvem han forholder seg til. Den «utvalgte» kan da oppleve ham som oppmerksom og hyggelig. Samtidig kan ansatte som han tidligere har hatt som «favoritter» oppleve at han ignorerer dem eller behandler dem nedlatende.

Innimellom er Kim åpen for å snakke om situasjoner hvor han oppleves truende. Han kan gi inntrykk av å ha full forståelse for sin væremåte. Han unnskylder seg gjerne med at det «det bare går i svart» og at det er fordi «det har vært litt mye i det siste». Kim setter i liten grad ord på vanskelige følelser, men han har ved én anledning sagt at «Det er jo ingen som vil henge med en fyr som meg, sånn har det alltid vært, jeg fucker jo opp alt jeg tar i!».

Kim sier at skole ikke er noe for ham. På barne- og ungdomsskolen hatet han særlig kroppsøving. Han har ingen utdanning etter ungdomsskolen. Han begynte som elektrikerlærling, men sluttet etter noen måneder fordi han syns at de som hadde ansvaret var «idioter».

Han sier at det var mye «dritt» opp gjennom oppveksten. Det er kjent at det var utfordringer med rus og psykisk uhelse hos foreldrene. Selv vil han ikke utdype hva det gikk i, men gjør det klart at han vil ha minst mulig med foreldrene sine å gjøre. I begynnelsen av oppholdet kom faren på besøk et par ganger. Kim falt nærmest helt sammen etterpå. Han ble passiv og lukket seg helt inn i seg selv. Etter det siste besøket av faren stengte han seg inne på rommet i to dager og nektet å delta på aktiviteter.

Det er lite som tyder på at Kim har vært et vanemenneske utenfor senteret, men på senteret er han det. Han forsikrer seg om at det ikke blir avvik fra rutinene, og gjør det klart hvilke plasser ved spisebordet og i sofaen som er «hans». Når han ser på TV holder han alltid en flaske mineralvann i fanget, og virker avslappet og rolig.

Kim har mange talenter. Han kan delta engasjert i samtaler, og skaper latter med treffende kommentarer. Han har et talent for å imitere kjendiser, og gjør suksess med improviserte «Stand-up shows». Han har et sjeldent overblikk over musikkutgivelser, og få kan slå ham i å gjette hvilken låt som spilles ut fra de første strofene. Han var tidligere vikar i en platebutikk, og sier at det er den beste jobben han har hatt. Ellers er han ofte med til en gård senteret samarbeider med. Selv om han sier at sånt arbeid ikke er hans «stil», har han et godt lag med dyr og viser ro og tålmodighet når han holder på med det.

Kims oppvekst

Kims mor hadde en vanskelig oppvekst. Hun flyttet hjemmefra allerede da hun var 17, for å komme seg unna en voldelig og alkoholisert far. Hun flyttet umiddelbart inn hos Kims far, som hun nylig hadde møtt gjennom vikarjobben på en Narvesenkiosk. Han var syv år eldre enn henne og jobbet som vekter på samme kjøpesenter. Hun ble gravid med Kim kort tid etter at de flyttet sammen.

Kims far viste seg å være en farlig person å leve sammen med. Han ruset seg på amfetamin og kunne bli svært mistenksom. Hvis han mente Kims mor hadde vært ute av huset lenger enn nødvendig, beskyldte han henne for å være utro. Han kunne da presse henne mot veggen og ta kvelertak på henne mens han avkrevde at hun «tilsto» utroskapen. Dette pågikk også mens mor var gravid med Kim. Kims mor holdt situasjonen hjemme for seg selv, og sa heller ikke noe om det til helsesykepleier under svangerskapsomsorgen.

I løpet av Kims første tre leveår mottok barnevernet flere bekymringsmeldinger fra helsestasjonen og barnehagen. Foreldrene møtte ikke til kontroller ved helsestasjonen, og barnehagen beskrev store «atferdsutfordringer» hos Kim. Han klarte ikke sitte stille under samlingsstundene, og opptrådte ofte aggressivt overfor andre barn, og også personalet, med lugging, biting, spytting, slag og spark. Når far skulle hente satte Kim seg ofte til motverge, og barnehagen reagerte på at far da tok ham med seg på en hardhendt måte. Barnehagen fikk ikke opprettet noen dialog foreldrene, som ikke dukket opp til avtalte møter.

Barnevernet på sin side opplevde å få til et godt samarbeid med foreldrene. Foreldrene vedgikk at de strevde med Kims atferd også hjemme, og forklarte at de for tiden hadde mye stress på grunn utfordringer knyttet til jobb og økonomi. De fikk COS-veiledning (Circle of Security) fra barnevernet, og oppgav å ha nytte av dette. Oppfølgingen opphørte da Kim var fire år. Da flyttet faren sammen med en ny kjæreste i en annen by. Siden barnehagen mente Kim fungerte noe bedre, avsluttet barnevernet saken. Etter dette har Kim kun hatt sporadisk kontakt med faren.

På skolen gikk det greit de første to årene. Kim hadde da en lærer han fikk god kontakt med. Læreren sluttet imidlertid etter andre klasse. Den nye klasselæreren hadde en strengere og mer autoritær stil. Hun mente barna måtte «lære seg» å sitte stille, innførte mange regler, og gjennomførte også «straff» i form av å frata elevene goder når det ble for mange regelbrudd. Mange foreldre i klassen var fortvilte, og henvendte seg gjentatte ganger til rektor med krav om en ny lærer for klassen.

Først i femteklasse ble det bytte av lærer. Mens de fleste elevene falt mer til ro med en ny klasselærer, ble Kim fortsatt opplevd som «vanskelig». Han var urolig og ukonsentrert, kom lett i konflikt med andre, og ble fysisk utagerende dersom han ikke fikk det som han ville. Pga. dette ble han fort upopulær blant de andre, og ble også selv utsatt for mobbing og utestenging. Han hang også langt etter de andre rent faglig. Han deltok heller ikke på noen aktiviteter på fritiden.

Skolen koplet inn PPT og mente at Kim burde utredes for ADHD. Etter sin kartlegging henviste PPT ham til BUP. I denne perioden hadde imidlertid Kims mor det svært vanskelig. Hun hadde vært gjennom flere turbulente parforhold etter at far flyttet, og ble innlagt på en psykiatrisk sengepost etter et suicidforsøk. Kim bodde da i en periode hos sin bestemor på en annen kant av byen. BUP avviste saken da de mente at hjemmesituasjonen var for uavklart til at de kunne gjøre en valid ADHD utredning.

På PPTs tilråding fikk Kim de siste årene av barneskolen tett oppfølging fra en assistent, for det meste utenfor klassen. Assistenten opplevde at Kim var i starten svært urolig og ikke klarte å konsentrere seg om skolefag mer enn et par minutter av gangen. Han fikk imidlertid en god relasjon til Kim, og så at Kim profiterte på hyppige pauser hvor de lyttet til musikk eller spilte spill. Assistenten oppdaget også at Kim ble tilgjengelig for gode samtaler når de kjørte bil. De siste årene på barneskolen hadde Kim en utvikling hvor han ble mer utholdende med faglige oppgaver, og kom mindre i konflikt med andre elever.

Assistenten fulgte ikke med da Kim begynte på ungdomsskolen, og der tiltok de samme utfordringene igjen. Kim fikk da også et stadig økende skolefravær, og hang mye på kjøpesenteret i bydelen på dagtid. Etter en ny henvisning til BUP ble Kim utredet og fikk nå en ADHD diagnose, med anbefaling om Ritalinbehandling. Noe senere ble barnevernet igjen koplet inn, da Kim ble tatt i å selge Ritalintabletter til eldre ungdommer på kjøpesenteret. Han var da også i besittelse av hasj.

Overfor barnevernet oppgav moren at hun hadde gitt opp og ikke rådde over Kim mer. Dersom hun stilte krav kunne han bli han fysisk truende, og han gjorde uansett som han ville. Under noe tvil ble det avtalt frivillig omsorgsplassering hos Kims bestemor, som han hadde bodd hos i perioder tidligere. Kim ønsket selv dette. Han ble boende hos bestemoren ut ungdomsskolen, uten at det i særlig grad endret hans fungering eller reduserte hans skolefravær.

Informasjon om arbeidskrav

Arbeidskravet innebærer en drøfting av pensum om forståelse og anvendelse av kunnskap om teori for

caset om Kim⁠

(Alle tre deler om Kim ligger på Canvassiden under undervisning: uke 1, uke 2 og uke 3).

Arbeidskravet skrives individuelt eller i en gruppe på 2-3 studenter.

Omfang: 750 ord (+/- 10 %).

(Husk at ved eksamen må du skrive en prosjekteksamen i gruppe).

Arbeidskrav

Besvar følgende spørsmål:

Hvordan forstår dere Kims vansker i lys av kunnskap om traumer?

Hva vil dere som psykisk helsearbeidere vektlegge i utformingen av et tilbud til Kim?

Besvarelsen skal inneholde:

En innledning:

Avgrensing: Velg hvilke aspekter ved Kims vansker dere vil fokusere på, og i hvilken arbeidskontekst dere møter ham.

Begrepsavklaring: Definer sentrale begreper dere benytter

Bakgrunn: Skriv litt om eksisterende kunnskap om de vanskene dere ønsker å fokusere på. Ta utgangspunkt i pensum (litteratursøk ikke påkrevd).

Drøftingsdel: Drøft i lys av pensum hvordan dere forstår Kims vansker, og hva dere som psykisk helsearbeidere vil vektlegge i utformingen av et tilbud til Kim.

Kort oppsummering

Referanseliste

De som arbeider i gruppe skal også legge ved et prosessdokument (minimum 250 ord) som vedlegg til arbeidskravet hvor dere beskriver gruppas arbeidsprosess med arbeidskravet.

Arbeidskravet skal leveres i Canvas innen klokken 12.00, 26.01.2023.

Fremlegg av arbeidskrav

Arbeidskravet skal presenteres for de andre i studiegruppen og studiegruppeveileder torsdag 27.01.2022. Du/dere gir også tilbakemelding til en annen gruppe/student.

For å fremstille seg til eksamen må arbeidskravet være utført og godkjent.

Vurderingskriterier for oppgaver på Videreutdanning i psykisk helsearbeid og Master i Helsevitenskap med spesialisering i psykisk helsearbeid, OsloMet

Anvender relevant teori

Viser selvstendighet og evne til vurdering gjennom analyser, drøfting og kritisk refleksjon til den valgte teoretiske og empiriske kunnskap

Integrerer fagkunnskap og etiske refleksjoner knyttet til oppgavens tema

Besvarer oppgaveteksten/problemstillingen.

⁠
`Arbeidskrav`⁠
⁠

Pensumprat

Hva mener Kirkengen er mangelen/problemet i helsetjenestene når det kommer til personer med uforståelig symptomer?

Want to print your doc?
This is not the way.

Try clicking the ⋯ next to your doc name or using a keyboard shortcut (

CtrlP