Skip to content
Kunnskap om medvirkning
Demokratisk innovasjon og teknologi
Hva er det og hvorfor er det viktig?
Demokratier er under press over hele verden og Norden er kanskje ikke så fremoverlent på demokrati som vi liker å tro. Hva skal vi tenke om dette? Det blir gjort mye interessant innenfor feltet demokratisk innovasjon og verktøy for digital deltakelse. Dette kan hjelpe og inspirere oss til å tenke nytt om hvordan vi kan møte og håndtere samfunnsutfordringer, kanskje særlig knyttet til sosial bærekraft og miljøutfordringer.
I dette kapittelet viser vi til en NESTA-rapport () om “Democratic innovation and digital participation” som treffer særlig godt på mange gjentakende utfordinger vi som jobber med medvirking møter på. Rapporten legger særlig vekt på digital medvirkning, men mange av utfordringene er de samme også uten at vi tar veien om digitale verktøy. Nedenfor har vi oversatt nøkkel-innsikten av samendraget fra rapporten så det skal være lett for deg å kome i gang med lesingen. Vi reflekterer helt nederst kort rundt ideen om å få til “mer medvirkning” og eventuelt hva det betyr om vi strekker oss mot demokratisk inovasjon.
Rapport om muligheter og hinder for medvirkning
NESTA-rapporten av Oli Whittington “Democratic innovation and digital participation - Harnessing collective intelligence for 21st-century decision-making” ( Whittington, O. (2022)) peker på hinder eller barrierer vi ofte møter på når vi skal gjøre medvirkning eller tenke organisasjonsutvikling for å heve kvaliteten i medvirkning. Whittington peker også på muligheter for hvordan vi kan jobbe oss gjennom disse barrierene for å få inn kollektiv innsikt og kunnskap fra innbyggerne våre. Noen nordiske kommuner, mellom annet Trondheim, har vært med som case i rapporten. Funnene danner et godt kunnskapsgrunnlag for hva vi bør være bevisste på når vi arbeider med medvirkning, og noen av funnene kan hjelpe oss til å snakke bedre sammen om gjenvendende utfordringer.
Oli Whittington setter opp rammer og kategorier for å gi oss et godt grep om hva vi snakker om i medvirkningsfeltet og hva som hindrer oss i å komme nærmere målet om velfungerende medvirkning. Her er det snakk om hinder (barriers) og det som setter oss i stand (enablers) til å gjøre god medvirkning. Eller som vi har oversatt det til “hinder og muligheter” for utvikling og nytenking som ryddes i tre underkategorier nemlig mennesker, prosesser og teknologi. Kategoriene er også nummerert fra #1 opp til #6.
Rammeverket Nesta rapporter viser deles opp i tre deler:
Her under følger oversettelse av de viktigste poengene i sammendraget :
Rammeverk for å fremme demokratisk innovasjon:
Å levere på demokratisk innovasjon for å finne fram til beste praksis - nivå 1
Det første nivået i rammeverket vektlegger å få på plass det grunnleggende på en god måte og levere «demokratisk nytenkning» for å sikre at vi etablerer en standard for beste praksis. Å levere slik demokratisk nytenkning eller ny tilnærming kan bygge opp under kvaliteten på beslutninger, gjenoppbygge tillit til styrende organ/styresmakter og skape kanaler for meningsfullt engasjement mellom innbyggere og institusjoner.
Selv om det ikke er perfekt, kan slike prosesser være et viktig første steg i å forberede både innbyggere og institusjoner på å delta. Det legger også grunnlaget for de neste to nivåene i rammeverket.
På dette nivået – “en standard for beste praksis” finner vi hinder og muligheter fordelt på mennesker, prosesser og teknologi.
Mennesker som hinder #1 og #2 – relaterer til gap mellom kulturer og kunnskap som ulike institusjoner har.
Mennesker som muligheter #1 og #2 redegjør for hvordan vi kan bygge opp gode folk til å bli drivkrefter/ superbrukere og bygge institusjonell kunnskap og kapasitet.
Prosesser som hinder #1 og #2 handler om byråkrati og reguleringer, og mulig passiv holdning eller mangel på handling som følge av demokratisk innovasjon. “Piloter forblir piloter”.
Prosesser som muligheter #1 og #2 legger fram en strategi for å sette i gang deltakelse og innretting av deltakelse med «gjennomsiktig»/transparens/ åpen design og kommunikasjonsprinsipper.
Teknologi som hinder #1 og #2 handler om utfordringer tilknyttet bestilling av og integrering av digitale verktøy for deltakelse, noe som også omfatter å håndtere lav digital kompetanse og dårlig funksjon i verktøyene.
Teknologi som muligheter #1 og #2 legger fram grunnleggende digitale design prinsipp og nye forretningsmodeller for institusjoner(new institutional business models)
Å utvide demokratisk innovasjon for å bygge inkluderende og tilgjengelig deltakelse - nivå 2
Når vi får til bredere og mer nytenkende demokratiske prosesser er disse mer tilgjengelige for folk som er berørt av tema som blir adressert. Slike prosesser er også inkluderende, slik at folk klarer å delta på en meningsfylt måte uavhengig av erfaring, sosial status eller andre mulige begrensende faktorer.
Vi kan få til bedre kvalitet i beslutninger når vi gjennom demokratisk nytenkning kan involvere en mer mangfoldig gruppe av mennesker, både de marginaliserte og de som ikke ønsker å engasjere seg politisk eller er politisk inaktive. For å være grunnleggende inkluderende og tilgjengelig, må demokratisk innovasjon være tilstrekkelig innarbeidet i institusjonen som skal levere prosessen, noe som blir sett på i nivå tre av rammeverket.
Mennesker som hinder #3 og #4 handler om mangelen på mangfold i institusjoner som leverer på eller gjennomfører medvirkning og det handler om utfordringer rundt det å motivere innbyggere til å delta.
Mennesker som muligheter #3 og #4 legger vekt på behovet for et mangfold av uavhengige tilretteleggere og koordinatorer av medvirkning, og for inkluderende motivasjonsfaktorer som gir lyst og mulighet til å bli med på medvirkning.
Prosess som hinder #3 og #4 handler om prosesser som er utilgjengelige og holder innbyggere og marginaliserte grupper utenfor. (ekskluderer)
Prosess som muligheter #3 og #4 legger fram prinsipper og anbefalinger for å designe og utforme prosesser sammen med lokalsamfunn for å bedre tilgjengelighet og inkludering.
Teknologi som hinder #3 og #4 handler om digital utestengelse og måter der teknologi er med på å forsterke negativ oppførsel og tendenser.
Teknologi som muligheter #3 og #4 legger frem beste praksis og kommende praksis for inkluderende digital utforming/design og samfunnsbygging.
De tre nivåene som beskrevet i rapporten:
Å integrere demokratisk innovasjon for å skape deltakende styringssystemer - nivå 3
Det å innarbeide demokratisk nytenkning krever at vi innpasser og gir plass til deltakelse og medvirkning inn i prosedyrer og lovgivning som legger føringer for offentlige institusjoner. I tillegg til at det vil kreve en mer grunnleggende endring innen politiske parti (deeper transformation of political parties) og i mange organisasjoners kultur og tilnærming til temaet. Disse institusjonene vil dra nytte av en mer effektiv “policy” (= langsiktig politisk kurs/ praksis) og gjøre institusjoner bedre i stand til å håndtere kriser og utfordringer som vi står overfor i vår tid. Whittington kaller det «dristige ideer som kan styrke innbyggeres felles handlinger/standpunkt» .
Innarbeidelse av demokratisk nytenkning vil kunne sikre at innbyggere bidrar til hvilke tema en kan delta i/på, og at innbyggerne kan ha et sterkere eierskap til beslutninger. Sterke innbyggernettverk kan bidra til å holde institusjoner ansvarlige og vil bidra til å definere hvordan framtidige styresett og styringssystemer bør se ut.
Mennesker som hinder #5 og #6 handler om motstand / motvilje mot å dele makt på viktige temaer (high-stakes issues) og virkningen av partiskhet og «outsourcing» ansvarspulverisering ved at ansvar og gjennomføring blir fordelt ut på mange aktører.
Mennesker som muligheter #5 og #6 legger frem strategier for å endre institusjonskulturer og styrke innbygger nettverk.
Prosesser som hinder #5 og #6 handler om måter der kortsiktig, silo-prega og «kryss-av-på-lista»/sjekkliste prosesser kan begrense virkningen og effektiviteten av deltakelse.
Prosesser som muligheter #5 og #6 legger frem steg for å innarbeide demokratisk nytenkning i eksisterende prosesser og utforme nye institusjoner for innbygger deltakelse/medvirkning.
Teknologi som hinder #5 og #6 handler om utfordringer rundt det å utvikle og vedlikeholde digitale verktøy for deltakelse, og den institusjonelle risikoen utvikling og vedlikeholds-utfordringer utgjør
Teknologi som muligheter #5 og #6 legger frem måter digitale verktøy kan bli drivere for forandring og hvordan åpen-kilde fellesskap kan støtte og bygge opp under utvikling av demokrati.
Du kan lese hele rapporten og lære mer her:
Noe å reflektere over i forbindelse med rapporten
Før vi går videre kan det være klokt å fundere litt på hva uttrykket demokratisk innovasjon kan bety for oss i norske kommuner. Hvordan skiller dette seg fra vanlig samarbeid for å gjøre medvirkning eller det å prøve nye metoder? Kan eller tør vi å snakke om den mulige maktforskyvningen eller ansvarsfordelingen demokratisk innovasjon peker fram mot? Dersom vi for alvor skal se hva “mer og bedre kvalitet i medvirkning” potensielt legger opp til, da dukker det også opp mulige endringer i det demokratiske systemet. Endringer der makt og innflytelse i større grad blir fordelt og delegert som en del av det å drive demokratisk innovasjon.
Med dette i bakhodet er det viktig å merke seg at gjentakende diskusjoner og gjentatte bestillinger på “mer medvirkning” ofte avslører at vi ikke legger samme innhold i ordet medvirkning. Da er det heller ikke sikkert vi tar innover oss hva som poteniselt kan komme av strukturendringer når både politisk ledelse og innbyggere “bestiller mer medvirkning”.
Intensjonen vår knyttet til medvirkning og innbyggerinvolvering er viktig, hvorfor gjør vi faktisk dette? Bevisstheten om hva vi beveger oss inn i er avgjørende for hvordan vi former og snakker om medvirkning, og ikke minst hvordan vi tar i mot resultatet av medvirkningen. Når vi understreker dette så gjelder det ikke bare enkeltansatte som skal gjennomføre medvirkingsprosesser, men kommunen som organisasjon. Dersom det blir bestilt mer og grundigere medvirkning, mens resultatet av medvirkningen likevel ikke blir tillagt vekt i beslutningsfasen så vil det svekke tilliten innbyggerne har til oss. Løfter og forventinger om medvirkning uten at innspillene blir tillagt vekt når en kommer til endelig beslutning svekker institusjoner og systemer.
Da må vi kanskje stille oss spørsmålet: Er vi ærlige nok med oss selv om hvorfor vi setter i gang innbyggerinvolvering og medvirkning?
Want to print your doc?
This is not the way.
This is not the way.
Try clicking the ⋯ next to your doc name or using a keyboard shortcut (
CtrlP
) instead.