SkoleDash

Deep focus timer

MMET200

YouTube table

Oppgaveskrivning

Wikipedia table

Calendar clashes

SKJEMA for vurdering av etiske aspekter ved helse og velferdsteknologi

Explore

VPSY6062 - Konteeksamen

Drøft

Drøftningsdel

Påstand 1: (lag en påstand ut i fra læringsmål, teoridel og artikkelfunn. Lag et utkast på en argumentasjon for og i mot påstanden)

(Framstill argumenter for og mot påstanden basert på teori og funn fra artiklene)

Påstand 2: (lag en påstand ut i fra læringsmål, teoridel og artikkelfunn. Lag et utkast på en argumentasjon for og i mot påstanden)

(Framstill argumenter for og mot påstanden basert på teori og funn fra artiklene)

Påstand 3: (lag en påstand ut i fra læringsmål, teoridel og artikkelfunn. Lag et utkast på en argumentasjon for og i mot påstanden)

(Framstill argumenter for og mot påstanden basert på teori og funn fra artiklene)

Oppsummering/Konklusjon

(Oppsummer hovedpunktene fra oppgaven og gi en konklusjon basert på drøftingen av problemstillingen)

Litteraturliste

(Liste over kilder brukt i oppgaven, formatert i henhold til APA 7th norsk versjon)

Påstander

Påstand: Samarbeid mellom psykiske helsefagarbeidere og personer med schizofreni kan føre til bedre behandlingsresultater.

Artiklene som er blitt gjennomgått, viser at et samarbeid mellom psykiske helsefagarbeidere og personer med schizofreni kan ha en positiv effekt på bedringsprosessen. Dette kan blant annet skje gjennom kunnskapsutveksling, økt brukermedvirkning og bedre kommunikasjon. Resultatene fra artiklene viser at samarbeid kan føre til økt selvstendighet og autonomi, bedre symptombelastning og livskvalitet.

Punkt 1 dreier seg om viktigheten av tverrfaglig samarbeid og hvordan dette kan fremme bedring for personer med schizofreni. Forskning viser at tverrfaglig samarbeid mellom ulike helseprofesjoner kan bidra til å redusere symptomer og øke funksjonsevnen hos personer med schizofreni (Andersen et al., 2018, s. 107). Det er også viktig å ta hensyn til etiske retningslinjer og prinsipper i arbeidet med personer med schizofreni, blant annet i forhold til autonomi og brukermedvirkning (Nylenna & Ringdal, 2019, s. 43). I tillegg er det avgjørende å bygge relasjoner med personen med schizofreni og deres pårørende, noe som kan bidra til bedre samarbeid og mer effektive behandlingsformer (Tveiten et al., 2020, s. 117). Gjennom tverrfaglig samarbeid, etisk refleksjon og gode relasjoner kan psykiske helsefagarbeidere og personer med schizofreni samarbeide om å anvende kunnskap og erfaringer for å fremme bedring og livskvalitet.

Påstand: Recovery-orientert praksis kan føre til bedre behandlingsresultater for personer med schizofreni.

Artiklene og pensumlitteraturen viser at recovery-orientert praksis kan ha en positiv effekt på bedringsprosessen for personer med schizofreni. Recovery-orientert praksis legger vekt på brukermedvirkning, autonomi og håp for bedring. Flere av artiklene viser at recovery-orientert praksis kan ha en positiv effekt på livskvalitet, symptombelastning og økt selvtillit for personer med schizofreni.

Påstand: Etisk bevissthet og kunnskap om psykiske lidelser er viktig for å fremme bedring i behandlingsprosessen.

Artiklene og pensumlitteraturen viser at etisk bevissthet og kunnskap om psykiske lidelser kan ha en positiv effekt på behandlingsprosessen for personer med schizofreni. Dette kan føre til en mer individuelt tilpasset behandling, økt brukermedvirkning og bedre kommunikasjon mellom pasient og behandler. Flere av artiklene og pensumlitteraturen understreker viktigheten av å ta hensyn til personens ressurser og individuelle behov i behandlingsprosessen.

Påstand: Etikk og etiske utfordringer spiller en avgjørende rolle i relasjonen mellom helsepersonell og pasienter, og det er avgjørende for å fremme bedring innen psykisk helsearbeid.

Drøfr etiske utfordringer som kan spille en avgjørende rolle i relasjonen mellom helsepersonell og pasienter, og det er avgjørende for å fremme bedring innen psykisk helsearbeid.

I møte med pasienter med alvorlige psykiske lidelser er det viktig at helsepersonell har en forståelse for etikk og de etiske utfordringene som kan oppstå i relasjonen mellom pasient og helsepersonell. Nærhetsetikk, som er en teori utviklet av Kari Martinsen, fremhever betydningen av at helsepersonell tar pasientens situasjon og behov på alvor, og ser pasienten som et menneske med en unik livssituasjon. Dette kan være en utfordring i et tverrfaglig helsearbeid, der ulike faggrupper kan ha ulike tilnærminger og prioriteringer.

I psykisk helsearbeid kan etisk bevissthet være spesielt viktig når det gjelder tvangsbruk og begrensning av pasienters autonomi. Det er viktig at helsepersonell har en forståelse for lovverk og retningslinjer på området, samtidig som man tar hensyn til pasientens rettigheter og behov for å opprettholde egenverd.

I tillegg til å ha en forståelse for etikk og etiske utfordringer, er det viktig at helsepersonell utvikler en god relasjon til pasientene. Forskning viser at en positiv relasjon mellom pasient og helsepersonell kan bidra til bedring og økt trivsel hos pasientene (Gunderson et al., 2017). Dette kan være en utfordring i psykisk helsearbeid, der pasientene kan ha komplekse og sammensatte lidelser som krever en helhetlig tilnærming.

Referanser:

Martinsen, K. (1993). Fra Marx til Løgstrup: sykepleiens filosofiske fundament. Tano Aschehoug.

Gunderson, J. G., Lyons-Ruth, K., & BPD Research Group. (2017). BPD’s interpersonal hypersensitivity phenotype: A gene-environment-developmental model. Journal of Personality Disorders, 31(1), 1–20.

https://doi.org/10.1521/pedi_2016_30_249⁠

⁠

1. Påstand 1: Bruk av tverrfaglig helsearbeid er viktig for å sikre en helhetlig behandling av personer med schizofreni.

Argumentasjon for:

Tverrfaglig helsearbeid sikrer at ulike fagpersoner samarbeider om å tilby en helhetlig behandling til personer med schizofreni. En slik samarbeidsmodell kan bidra til å fremme bedring og økt livskvalitet hos pasientene (Andersen, 2018, s. 78). Videre kan tverrfaglig samarbeid føre til en mer effektiv behandling, ettersom ulike fagpersoner kan tilby ulike ferdigheter og kunnskaper (Bøe & Thomassen, 2016, s. 76).

Argumentasjon mot:

En utfordring med tverrfaglig samarbeid er at det kan være utfordrende å samordne ulike faggruppers ulike tilnærminger og mål for behandlingen. Dette kan skape uklarhet og uenighet i behandlingen, og føre til manglende konsistens i tilbudet til pasientene (Andersen, 2018, s. 78).

2. Påstand 2: Recovery-orientert praksis kan være et verdifullt supplement til tradisjonelle behandlingsmetoder i arbeidet med personer med schizofreni.

Argumentasjon for:

Recovery-orientert praksis legger til grunn at personer med schizofreni kan oppleve bedring og livskvalitet, og at de kan ta ansvar for egen helse og velvære (Karlsson & Borg, 2017, s. 21). En recovery-orientert tilnærming kan være med på å gi pasientene mer kontroll og autonomi i behandlingen, noe som kan øke motivasjonen og troen på egen bedring (Jensen et al., 2022).

Argumentasjon mot:

Det kan være utfordrende å legge til rette for en recovery-orientert praksis i det norske helsevesenet, hvor tradisjonelle behandlingsmetoder har vært dominerende. Dette kan føre til motstand mot endring og tilpasning av arbeidsmåter, og kan føre til manglende implementering av recovery-orientert praksis (Karlsson & Borg, 2017, s. 51).

3. Påstand 3: Etiske utfordringer kan oppstå i relasjonen mellom yrkesutøver og personer med schizofreni.

Argumentasjon for:

Det kan oppstå etiske utfordringer i relasjonen mellom yrkesutøver og personer med schizofreni, som for eksempel tvang og maktbruk (Møller, 2018, s. 21). I tillegg kan det være utfordrende å ivareta pasientenes rettigheter og autonomi i behandlingen, samtidig som man forsøker å fremme bedring (Pedersen, 2020, s. 53).

2. Påstand 2:

Tverrfaglig samarbeid mellom psykiske helsefagarbeidere og personer med schizofreni er nødvendig for å oppnå bedre behandlingsresultater og bedring av symptomer.

For: Flere studier har vist at tverrfaglig samarbeid mellom ulike helseprofesjoner kan føre til bedre behandlingsresultater og bedring av symptomer hos personer med schizofreni. En studie av Kumar og kolleger (2020) viser at et tverrfaglig team som består av leger, psykologer og sosialarbeidere kan bidra til å redusere antipsykotisk medisinbruk og bedre symptombehandling hos personer med schizofreni. Tverrfaglig samarbeid kan også føre til økt pasienttilfredshet og bedre oppfølging av personer med schizofreni (Østman & Råholm, 2019).

Mot: Det kan være utfordrende å få til et effektivt tverrfaglig samarbeid mellom ulike helseprofesjoner, da det kan være forskjellige oppfatninger og tilnærminger til behandling og oppfølging av personer med schizofreni. Det kan også være utfordrende å få til et likeverdig samarbeid mellom helsefagarbeidere og personer med schizofreni, da det kan være en maktdynamikk til stede i relasjonen. Dette kan påvirke behandlingsresultatene og opplevelsen av behandlingen for personer med schizofreni (Pedersen, 2018).

3. Påstand 3:

Etisk bevissthet og nærhetsetikk er nødvendig for å sikre en god relasjon mellom psykiske helsefagarbeidere og personer med schizofreni.

For: Kari Martinsen (2018) argumenterer for at nærhetsetikk er viktig i helsevesenet for å sikre en god relasjon mellom helsearbeider og pasient. Dette innebærer en oppmerksomhet på den enkelte persons behov og erfaringer, og at helsearbeideren må være lydhør for pasientens uttrykk og situasjon. En god relasjon mellom psykiske helsefagarbeidere og personer med schizofreni kan bidra til økt tillit og bedre kommunikasjon, og dermed bedre behandlingsresultater og bedring av symptomer (Bøe & Thomassen, 2016).

Mot: Etisk bevissthet kan være utfordrende i møte med personer med schizofreni, da det kan være en kompleks og sammensatt lidelse som kan være vanskelig å forstå og behandle. Det kan også være utfordrende å ivareta nærhetsetikk i en travel hverdag som psykisk helsefagarbeider, der det kan være mange krav og begrensninger på tiden man har til rådighet. Det kan også være utfordrende å ivareta pasientens integritet og autonomi i møte med tvang og maktbruk som kan være nødvendig i en

Hovedpåstand: Psykososial rehabilitering er en effektiv metode for å fremme bedring for personer med schizofreni.

Argumenter for:

Bedring skjer på mange områder, inkludert funksjonsevne, symptomer, selvstendighet og livskvalitet (Møller, 2018, s. 103-104).

Tverrfaglig helsearbeid kan bidra til bedring, og psykososial rehabilitering er en form for tverrfaglig samarbeid (Andersen, 2018, s. 81-82).

Forskning har vist at psykososial rehabilitering har positiv effekt på bedring for personer med schizofreni (Karlsson & Borg, 2017, s. 94-95).

Argumenter imot:

Noen personer med schizofreni kan ha vanskeligheter med å delta i psykososial rehabilitering på grunn av symptomer som isolasjon og manglende motivasjon (Møller, 2018, s. 107).

Psykososial rehabilitering kan være kostbart og ressurskrevende å gjennomføre, noe som kan begrense tilgjengeligheten for personer med schizofreni (Andersen, 2018, s. 81).

Det er også noen begrensninger i forskningen på effektene av psykososial rehabilitering, og noen studier har vist blandete resultater (Karlsson & Borg, 2017, s. 97-98).

På denne måten kan du strukturere argumentasjonen din og presentere flere forskjellige synspunkter og perspektiver på hovedpåstanden din.

5. Drøftingsdel

1. Hovedpåstand 1: Tverrfaglig samarbeid mellom psykiske helsearbeidere og pårørende er avgjørende for å fremme bedring hos personer med schizofreni.

Argumenter for:

Pårørende kan bidra med verdifull kunnskap og erfaring om pasientens situasjon og behov (Young et al., 2018).

Samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell kan bidra til å sikre at pasientens preferanser og verdier tas hensyn til i beslutningsprosesser om behandling (Griffiths et al., 2017).

Tverrfaglig samarbeid mellom psykiske helsearbeidere og pårørende kan bidra til å styrke relasjonen mellom pasient og pårørende, og mellom pasient og helsepersonell (Bøe & Thomassen, 2017).

Argumenter imot:

Pårørende kan ha ulike interesser og perspektiver som kan være i konflikt med pasientens interesser og behov (Young et al., 2018).

Pasienter kan ha begrensninger i sin evne til å uttrykke sine ønsker og behov, og det kan dermed være utfordrende å inkludere dem i beslutningsprosesser om behandling (Griffiths et al., 2017).

Tverrfaglig samarbeid kan være krevende å organisere og koordinere, og det kan være utfordrende å sikre god kommunikasjon og samarbeid mellom ulike faggrupper og pårørende (Bøe & Thomassen, 2017).

2. Hovedpåstand 2: Bruk av evidence-based practice og recovery-orientert praksis kan bidra til å fremme bedring hos personer med schizofreni.

Argumenter for:

Illness Management and Recovery-programmet viser lovende resultater når det gjelder å fremme både klinisk og personlig bedring hos personer med schizofreni (Jensen et al., 2019).

Evidence-based practice kan bidra til å sikre at behandlingen er basert på kunnskap om hva som virker, og dermed øke sjansen for bedring hos pasientene (Andersen, 2018).

Recovery-orientert praksis legger vekt på å styrke pasientenes ressurser og muligheter for å ta kontroll over eget liv, og kan dermed bidra til å fremme bedring og økt livskvalitet (Karlsson & Borg, 2017).

Argumenter imot:

Evidence-based practice kan være begrenset av manglende kunnskap om hva som fungerer for den enkelte pasient, og kan dermed føre til at pasientens unike behov ikke blir ivaretatt (Andersen, 2018).

Recovery-orientert praksis kan være utfordrende å implementere i praksis, og det kan være vanskelig å sikre en balanse mellom pas1. Påstand 1: Tverrfaglig samarbeid mellom helsepersonell og pårørende er nødvendig for å fremme bedring hos personer med schizofreni

Argumenter for påstand 1:

Tverrfaglig samarbeid kan gi økt forståelse av pasientens situasjon og dermed bedre tilpasset behandling (Karlsson og Borg, 2017, s. 47).

Pårørende kan gi viktig informasjon om pasientens situasjon og behov (Young et al., 2018, s. 323).

Samarbeid med pårørende kan også bidra til bedre etterlevelse av behandling (Andersen, 2018, s. 201).

Argumenter imot påstand 1:

Pasientens personvern må ivaretas og det kan være vanskelig å finne en balanse mellom involvering av pårørende og pasientens rettigheter (Pedersen og Norvoll, 2019, s. 82).

Pårørende kan ha egne interesser og behov som kan gå på bekostning av pasienten (Young et al., 2018, s. 323).

2. Påstand 2: Støttet beslutningstaking kan bidra til bedre behandlingsresultater hos personer med schizofreni

Argumenter for påstand 2:

Støttet beslutningstaking kan gi pasienten en større følelse av kontroll over egen behandling (Griffiths et al., 2017, s. 91).

Pasienter som deltar aktivt i beslutningsprosessen kan ha bedre kunnskap om egen tilstand og dermed bedre evne til å mestre sykdommen (Andersen, 2018, s. 208).

Argumenter imot påstand 2:

Pasienter med schizofreni kan ha kognitive utfordringer som kan gjøre det vanskelig å delta i beslutningsprosesser (Karlsson og Borg, 2017, s. 107).

Helsepersonell kan ha begrenset tid og ressurser til å legge til rette for støttet beslutningstaking (Griffiths et al., 2017, s. 94).

3. Påstand 3: Recovery-orientert praksis kan bidra til økt bedring hos personer med schizofreni

Argumenter for påstand 3:

Recovery-orientert praksis legger vekt på pasientens egne ønsker og mål for behandling og kan dermed bidra til økt motivasjon og engasjement hos pasienten (Karlsson og Borg, 2017, s. 156).

Illness Management and Recovery-programmet viser lovende resultater for både klinisk og personlig bedring hos personer med alvorlig psykisk sykdom (Jensen et al., 2019, s. 1).

Argumenter imot påstand 3:

Det kan være utfordrende å legge til rette for recovery-orientert praksis i en klinisk setting der fokus ofte ligger på symptomer og sykdomsbehandling (Bøe og Thomassen, 2017, s. 35).Påstand 2: Bruk av recovery-orientert praksis kan bidra til bedre samarbeid og kunnskapsdeling mellom pasienter og helsepersonell.

Argumenter for:

Recovery-orientert praksis har fokus på pasientens individuelle ønsker og mål, og involverer pasienten aktivt i beslutninger om behandling og rehabilitering (Karlsson & Borg, 2017, s. 30-31). Dette kan bidra til å skape en likeverdig relasjon mellom pasient og helsepersonell, der pasienten føler seg mer involvert og respektert (Pedersen & Norvoll, 2019, s. 60).

Want to print your doc?
This is not the way.

Try clicking the ⋯ next to your doc name or using a keyboard shortcut (

CtrlP

) instead.